For 6 år siden var jeg på roadtrip i USA, heilt for meg selv. Det var en fantastisk tur ,og jeg fantmange nye sider ved meg selv. Og kanskje blei jeg bedre kjent med de sidene jeg ikke kjente så godt fra før.
En av dagene rotet meg bort på en grusvei i Minnesota, jeg kjørte milevis rett frem uten å se annet enn mais og korn på begge sider av veien. Omsider kom jeg til et veiskille, jeg måtte stoppe å gå ut å se. Ikke det at det var noe å se, men det var akkurat det det var. Når jeg satt der på panseret og røkte malboro å kikket rett fram og til begge sider, men jeg kunne bare se på kilometervis med åker, tenkte jeg at dette øyeblikket må nytes. Dette er siste gangen du kan sitte i et veiskille med fullstendig sinnsro. Jeg er igjen i dag ved et sånt veiskille, dog uten den roen, men det er alltid 3 valg å ta i et "crossroads". Ingen av de
3 kan du se hva som skjer, det eneste du veit er at den veien du kom i fra ikke var noe å satse på. Ingenting å se, ingenting å dvele mer over.
Den delen av reisen er du allerede ferdig med..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar